Det var en gang...
…tre konferansegjester fra Oslo som skulle til Hadeland for å gjøre seg kloke, og alle tre så heitte de Bukken. Gull, Sølv og Bronse. De gikk langs pilgrimsleden mellom Oslo og Nidaros, som går gjennom Hadeland, og her hadde de flere inspirerende møter. Noen var konfliktfylte som de måtte løse før de kunne gå videre.
Først kom de til Granavollen, og der møtte de på to søstre som var så kranglevorne og sinte. Søstrene klarte ikke å bestemme seg for hvem som skulle få bygge seg en kirke. Da sa Gull Bukken at de kunne bygge hver sin kirke. Så da ble det bygget to kirker rett ved siden av hverandre, slik at søstrene fikk hver sin.
Tilbake på leden gikk de langs Randsfjorden. Her kunne de puste inn frisk og ren luft i rolige omgivelser, og få kjenne inspirasjonen og motivasjonen komme strømmende.
Om litt møtte de to brødre som var veldig lei seg. De hadde hver sin sekk full av eksklusiv sand men visste ikke hvor det var mulig å få seg en jobb som glassblåser. Da sa Sølv Bukken at Hadeland Glassverk ligger like ved og at de skulle gå dit og prøve lykken. Brødrene takka for rådet, tok sekkene på ryggen og la i vei.
Etter en rast i det flotte kulturlandskapet var de fulle av pågangsmot og klare til å fortsette turen. Men i det de startet å gå, kunne de skimte en skikkelse med langt svart hør ute på vannet. Han kom fra nord og hadde med hest og kjerre. Bronse Bukken stilte seg opp og ropte ut «Hvem er du som kommer denne veien?»
Skikkelsen kom nærmere uten et ord, men han hadde hjelm på hodet og sverd i den ene hånden. Bronse Bukken ropte igjen: «Ja kom du. Jeg har fått ladet batteriet mitt til 100 % og er full av frisk luft. Jeg har blitt inspirert til å kunne klare jobben min enda bedre. Dessuten er det veldig god mat her så jeg er sterkere enn deg.»
Plutselig gikk skikkelsen på vannet under og ble borte for alltid. De tre konferansegjestene så på hverandre, ristet litt på hodet og sa: «Det var da som Svarte!»
Så da reisa var slutt var konferansegjestene blitt kloke, så kloke at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, selv den korte timen inn til Oslo. Og er de ikke kommet hjem enda, så er de der ute og finner inspirasjon i den vakre Hadelandsnaturen.
Og snipp, snapp snute, slik begynte Hadelandseventyret!